Læringsmål uke 9

Arv og Gener

* Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose):


- Kjønnsceller dannes fra stamceller i eggstokkene og testiklene.

- I menneskeceller ar arvematerialet delt opp i 46 DNA molekyler, hvor er og to homologe og danner par. To homologe DNA molekyler har lik lengde og de inneholder gener for de samme egenskapene. Før cellen deler seg lager den en kopi av seg selv. Så kveiles DNA molekylene opp på proteiner og de blir til kromosoner. Homologe kromosoner samles på midten av cellen. det er vanlig i denne fasen at det goregår utveksling av gener mellom homologe kromosoner.

- Ved første inndeling går homologe kromosoner hver til sin dattercelle.

- Ved andre deling går de to kopiene av et kromoson til hver sin dattercelle igjen. Og kromosonene kveiles så ut igjen.

- Resultatet er da fire datterceller, som har halvparten så mange kromosoner som morcellen. alle cellene har forskjellige arvemateriale.

* Jeg vet hvorfor noen gener utmerkes seg og andre ikke:

- Det er fordi noen gener er dominante, mens noen er recessive. De dominante genene "Vinner"/bestemmer over de recessive.

*Jeg vet hva genenes rolle er:

Gener inneholder oppskriften på proteiner. Proteiner er med på å bestemme egenskapene våre, som for eksempel: blodtype og øyenfarge.
- Gener er ebliten del av DNAet, det utgjør bare 3%

* Jeg kan forklare oppbyggningen av et kromosonpar:
- Nesten alle cellene i kroppen har 46 kromosoner. To og to av disse er homologe, slik at de danner par, så vi har 23 kromosonpar. De to homologe kromosonene som er sammen i et par er like lange, og de inneholder gener for de samme egenskapene. Det ene kromosonet er fra morens eggcelle, mes det andre kommer fra farens sædcelle.

* Jeg kan bruke et kryssningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til barn:

- Dominant:

Krever at en av genvariantene i kromosonparet gir sykdom. Det er nok at bare en av foreldrene har sykdommen for at barnet skal kunne arve det. Det er da altså 50% sjanse for at barnet blir sykt. Se tabell under.

- Recessiv:

Det krever at begge genvariantene i et kromosonpar gir sykdom. Da må begge foreldrene ha sykdommen for ar barnet skal kunne bli sykt. men de trenger nødvendigvis ikke å være syke, de kan bare bære sykdommen, da har de en normal genvariant som overskygger den sykdomsfremkallende genvarianten.

* Jeg kan forklare "arvlige sykdommer":

Arvlige sykdommer skyldes avvik i et gen. En feil i et enkelt gen fører til at proteinet genet koder for enten ikke blir laget, eller at det blir laget en unormalig variant av proteinet. Det er fordi proteiner har en viktig rolle i cellen, at slike genfeil kan gi alvorlige sykdommer.

* Jeg vet om arvlige sykdommer som er dominante og som er recessive:

Dominante: Huntingtons, familiær hyperkolesterolemi og brystkreft.
Recessive: Cystisk fibrose

* Jeg kan forklare utdypende om mindst to arvlige sykdommer:

Brystkreft:
Hvert eneste år er det ca 2000 kvinner i Norge som får diagnosen brystkreft. Årlig er det nærmere 700 som dør av sykdommen. Det er bare rundt 5% av tilfellene hvor brystkreft er arvlig. den arvlige brystkreften skyldes en mutasjon i BRCA- genet, som er dominant. de kvinnene som har denne mutasjonen har 60% sjanse for å utvikle brystkreft før de er 50 åt gamle. Det er fordi BRCA- genet normalt skal kontrollere veksten i brystvevet, men når dette genet muterer er det stor risiko for at veksten kan komme ut av kontroll, og at kreft utvikles.

Huntingtons:

Hvert eneste år får ca 15 persomer diagnosen er i Norge. Man har i dag kjennskap til rundt 220-250 nordmenn som har sykdommen. Huntingtons er en dominant sukdom. Huntington skyldes en gen-feil på hunting genet som er på kromoson 4. Genfeilen medfører en produksjon av et unormalt protein som dreper hjerneceller og gir en alvorlig form for hjernesvinn. sykdommen bryter først ut i 35-45 års alderen og levealderen er i gjennomsnitt 15 år etter sykdommens utbrudd. Tegn på Huntingtons er ufrivillige bevegelser, depresjon og mental reduksjon. I dag finnes det ikke noe medisin som hindrer utbrudd av huntingtons, men det finnes medisiner som demper de ufrivillige bevegelsene og depresjonen.

* Jeg vet forskjellen på "arv" og "miljø" og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av "arv", "miljø" og "arv og milgø":
ARV: Øyenfarge, fargeblindhet, downs syndrom, blodtype.

MILJØ: Analfabet, kort hår, religion.

ARV & MILJØ: Temperament, høyde, musikalitet, spenst.

* Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå:

- Mutasjoner er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematerialet. De kan oppstå helt spontant, men noe som kan starte det er: genteknologi, radioaktiv stråling eller kjemikalier.

- Forandringer kan være at baser byttes ut med ande, forsvinner, eller at nye kommer til.

Forsøk

Sannsynlighet for å få blå og brune øyne

Hensikt:
Vi fikk i oppgave å finne ut hvor stor sannsynlighet det var å få blå og brune øyne .

Utstyr: To mynter, og et skjema.

Fremgangsmåte: Vi kastet to mynter 50 ganger, å så hva de landet på. På forhånd hadde vi bestemt at hvis den landet med krone opp så var det brun, og hvis den landet med mynt opp så var det blå. Hvis det landet to kroner opp så var det Brun Brun, altså BB. Brun forkortes til stor B fordi Brun er dominant. Blå forkortes til liten b fordi den er ressesiv. Hvis det var to mynter blå, blå, som lå opp ble det altså bb. Men hvis det lå en av hver opp ble det Bb, Brun blå. Etterpå summerte vi opp hvor mange av hver vi fikk.

Vi fikk: 16 BB
23 Bb
11 bb

Siden Brun er dominant, la vi sammen alle BB og Bb,dette ble 39 til sammen.
Til slutt regnet vi ut gjennomsnittet da fant vi ut at det var 78% sjanse for å få brune øyne hvis moren din har brune- og faren din har blå øyne.
Mens det var bare 22% sjanse å få blå.

Bildet er tatt av Christinas gr, men de fikk ikke samme resultater som oss.

Læringsmål uke 7

Gener og arv

¤ Jeg kan tegne en dyrecerlle og forklare hva de ulike delene gjør:

Celle kjerne: der finnes arvematerialet DNA. Styrer aktiviteten i cellen. Cellekjernen er omgitt av en hinne, kjernemembran, som er gjennom hullet av porer, som gjør det mulig for molekyler å gå igjennom.

Mikrokondier: Spalter enkelte næringstoffer til vann, karbondioksid og energi, samtidig spm oksygen forbrukes(celleånding). Celle kraftverk; lager energi molekyler ATP. Har eget DNA.

Ribosoner: Bygges opp av proteiner fra aminosyrer etter oppskriften i genene. Noen ribosoner flyter fritt rundt i cytosol, mens andre festes til det indre kanalsystem.
Det indre kanalsystem: System av membrandekte rom som står i kontakt m,ed hverandre. det har i oppgave å sortere og transportere proteiner rundt i og ut av cellen.
Cytoplasma: Alt innenfor cellemambranen utenom cellekjernen. inneholder organcellene( ribosoner, mokrikondier) og en sig veske kalt Cytosol.
Cytosol: består av celleskjelett, enzymer, næringstoffer, vann og salter.
Celle membran: en hinne som omgir celleinnholdet og kontrollerer stofftrensporten ut og inn av cellen, som foregår gjennom spesielle proteinkanaler.

¤ Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar det er bygget opp av:

DNA er det trådformede kjempemolekylet i kromosonene. Tråden er spiralformet.DNAet inneholder arvestoffet, all den informasjonen som trengs for å skape et menneske.

DNAet et bygget opp av fire basepar: A, T, C, G.

A og T danner alltid par, mens C og G danner alltid par.

¤ Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA:

Et gen er en liten del av DNA son inneholder oppskriften på et bestemt protein. Proteinene er med på å bestemme egenskapene våre. Genene utgjør bare 3 % av DNA et. Resten av DNAet er for det meste ukjent, men noe av det har nok noe med reguleringen av gen å gjøre, hvor ofte man skal lese oppskriften.

¤Jeg kan forklare proteinenes rolle i kroppen:

Ulike proteiner har ulike oppgaver. Noen proteiner er byggestoff, mens andre er enzymer som styrer de kjemiske reaksjonene i cellene.

¤ Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene; DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein:

Det lages en kopi av et gen fra DNA i cellekjernen. Det er enzymer som gjør at DNA'et åpner seg, og nye baser settes inn på den tomm halvdelen.Denne kopien kalle RNA. Basen T er byttet ut med U i RNA. Når kopieringen er ferdig løsner RNA, og DNA lukkes igjen. Så fester RNA'et seg til et ribosom. Ribosomet lager da et protein ved koble sammen aminosyrer etter oppskriften. tre og tre baser utgjør en kode for en aminosyre.

¤ Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer:

- I menneske celler er arvematerialet delt opp i 46 DNA molekyler.

- Men før cellen begynner å dele seg lages en kopi av hvert DNA molekyl. På bildet ser du 4 DNA molekyler som har blitt kopiert.

- DNA molekylene kveiles så opp på proteiner, og de blir til kromosoner. Kjernemembranen i cellen forsvinner også.

- Kromosonene samles så på midten av cellen, og de to kopiene trekkes til hver sin side av cellen.

- Celleme deler seg, og kromosonene kveiles ut igjen. Det dannes også en ny kjerne. Resultatet er to datterceller, med samme arvematerialet som modercellen.

¤ Jeg kan ved hjelp av et kryssningsskjema begrunne sansynligheten for at en egenskap nedarves:

Se kryssningsskjemaet fra forsøket om øyenfarge.